Kramper og spasmer i muskulaturen – hva skjer, og hva hjelper faktisk?

En muskelkrampe er en ufrivillig, kraftig sammentrekning i en muskel eller en del av den. Muskelen blir hard å ta på, ofte synlig sammentrukket, og den slipper ikke på kommando. Typisk varer det fra noen sekunder til et par minutter.

Det er verdt å skille mellom tre ting som ofte blandes sammen:

• Krampe er en kortvarig, smertefull sammentrekning som går over av seg selv. Legg, fot og lår er vanligst.
• Spasme brukes bredere, om alt fra en rykning til en muskel som låser seg i beskyttelse rundt et vondt område – for eksempel i korsryggen etter et løft.
• Spastisitet er noe helt annet. Det er vedvarende økt muskeltonus som følge av skade i sentralnervesystemet, som etter hjerneslag, ved multippel sklerose eller cerebral parese. Det oppstår ikke i muskelen, men i nervebanene som styrer den, og behandles på en annen måte.

Denne artikkelen handler først og fremst om de to første.

Den gamle forklaringen – at kramper kommer av væsketap og saltmangel – står svakere enn den gjorde. Idrettsutøvere som får kramper under konkurranse, har ofte ikke målbart lavere elektrolyttnivåer eller større væsketap enn de som ikke får kramper.

Den forklaringen som står sterkest i dag, handler om nervestyringen av muskelen. Når en muskel jobber seg trøtt, endres balansen mellom to reflekssystemer: signalene som får muskelen til å trekke seg sammen øker, mens de som skal bremse sammentrekningen svekkes. Resultatet er en muskel som fyrer av seg selv. Det forklarer hvorfor kramper oftest rammer muskler som allerede jobber i en forkortet stilling, og hvorfor tøying – som aktiverer bremsesystemet – stopper krampen så raskt.

Nattlige leggkramper er en egen kategori. De rammer flere jo eldre man blir, og er også vanlige i svangerskapet. I de fleste tilfeller finner man ingen årsak, og de kalles derfor idiopatiske.

Noen ganger ligger det noe under. Kramper kan henge sammen med:

• Legemidler. Vanndrivende, enkelte blodtrykksmedisiner, statiner og astmamedisiner står på lista. Har krampene startet etter at du begynte på noe nytt, er det verdt å nevne for legen.
• Sirkulasjon. Smerter og kramper i leggen som kommer ved gange og gir seg i ro, kan være tegn på trange blodårer.
• Nerver. Diabetes over tid, prolaps og trange forhold i ryggen kan gi krampelignende plager.
• Stoffskifte og elektrolytter. Lavt stoffskifte, samt forstyrrelser i kalsium, kalium eller magnesium – for eksempel ved nyresykdom eller alvorlig leversykdom.
• Graviditet, særlig i siste trimester.

Her er forskningen og praksis enige, og svaret er enkelt: strekk muskelen.

Ved krampe i leggen, stå opp og legg vekten på det affiserte beinet med hælen i gulvet, eller sett deg med strakt kne og trekk tærne mot deg. Sitter krampen i bakre lårmuskel, strekk kneet. I fremre lårmuskel, bøy kneet bakover.

Hold strekket til muskelen gir seg, gjerne 20–30 sekunder, og gjenta hvis den kommer tilbake. Massasje av muskelen etterpå, og varme, kan dempe ømheten som ofte blir igjen.

Dette er ikke folkelig visdom uten grunnlag – det følger direkte av mekanismen. Strekk aktiverer sanseorganene i senen som bremser sammentrekningen, og bryter dermed selve reflekssløyfen som holder krampen i gang.

Tiltakene med best støtte er lite spennende, og det er antakelig derfor de selges dårlig.

Tøying før leggetid. En studie på eldre voksne med nattlige leggkramper fant at daglig tøying av legg og bakre lår før sengetid reduserte både hyppighet og intensitet etter seks uker. Det tar tre minutter og koster ingenting.

Bygg opp treningsmengden gradvis. Kramper under trening henger tett sammen med at muskelen jobber lenger eller hardere enn den er vant til. Den mest pålitelige forebyggingen er å øke belastningen langsomt nok til at muskelen henger med.

Sengetøy og liggestilling. Ligger du på magen med tærne pekende ned, står leggmuskelen forkortet i timevis. Å løsne dyna over føttene, eller å ligge på ryggen med føttene i nøytral stilling, hjelper noen.

Drikk nok, men ikke som universalmiddel. God væskebalanse er fornuftig uansett. Det er bare ikke den løsningen på kramper som markedsføringen av sportsdrikker antyder.

Sjekk skotøyet. Sko med svært lav hæl eller helt flate såler kan endre hvor mye leggmuskelen jobber gjennom dagen, særlig hvis du har byttet brått.

Magnesium er det mest solgte middelet mot kramper i Norge, og det er også det best undersøkte. En systematisk gjennomgang fra Cochrane, som samlet elleve studier med til sammen rundt 735 deltakere, konkluderte med at magnesiumtilskudd sannsynligvis ikke gir klinisk meningsfull effekt mot krampe hos eldre voksne med idiopatiske kramper. Forskjellen mot placebo var liten og ikke statistisk sikker.

Bildet er ikke helt entydig. En senere randomisert studie på nattlige leggkramper spesifikt fant noe større reduksjon i magnesiumgruppen enn i placebogruppen, selv om begge grupper ble klart bedre. For gravide er litteraturen sprikende.

Kort oppsummert: har du påvist magnesiummangel, skal den behandles. Har du ikke det, er sannsynligheten for at et tilskudd fjerner krampene mindre enn etiketten antyder. Bivirkningene er stort sett milde og går på magen, men de er reelle – i Cochrane-materialet rapporterte flere i magnesiumgruppen enn i placebogruppen om løs mage.

Kinin har vært brukt mot nattlige leggkramper, og har en viss effekt. Problemet er sikkerheten. Det er beskrevet alvorlige blodbivirkninger, nyresvikt, hjerterytmeforstyrrelser og dødsfall ved bruk mot kramper. Amerikanske legemiddelmyndigheter fjernet muskelkramper som godkjent bruksområde allerede i 1995, og norske fagmiljøer har over lang tid frarådet bruken. Dette er ikke noe du skal skaffe deg på egen hånd.

Saltkapsler, tonic og hjemmekurer. Tonic water inneholder for lite kinin til å ha effekt, men nok til at noen få reagerer. Om sylteagurklake virker – noen små studier peker mot rask effekt gjennom en refleks i svelget, ikke gjennom salt i muskelen – er fortsatt uavklart.

Akupunktur markedsføres ofte mot muskelkramper og spente muskler. Her er det viktig å skille mellom hva som er undersøkt og hva som bare er påstått.

For vanlige muskelkramper finnes det nesten ingen god forskning. Nattlige leggkramper og kramper under trening er knapt studert i randomiserte forsøk med akupunktur. Anbefalinger på dette området bygger derfor på erfaring og teori, ikke på dokumentasjon.

For beslektede tilstander finnes det mer, men kvaliteten er svak. Akupunktur er undersøkt mot spastisitet etter hjerneslag, mot hemifacial spasme, og mot muskel- og smerteplager generelt. En metaanalyse med 88 studier og over 6 000 deltakere fant at akupunktur i tillegg til vanlig rehabilitering ga lavere spastisitet etter slag – men forfatterne selv graderte tilliten til resultatet som lav til moderat.

Det mønsteret går igjen. Når forskere systematisk vurderer kvaliteten på oversiktsartiklene på feltet, ender de gang på gang med karakteristikker som «kritisk lav» metodisk kvalitet. De fleste studiene kommer fra ett land, mange er små, og få er blindet skikkelig. Når akupunktur sammenlignes med placebonåling i stedet for med ingen behandling, krymper forskjellen som regel betydelig.

Placeboeffekten er stor på dette området. Smerte og muskelspenning er tilstander der forventning, oppmerksomhet og det å bli tatt på alvor påvirker hvordan man har det. Det er en reell effekt for den som opplever den, men det er ikke det samme som at nålene gjør jobben.

Nålebehandling er ikke én ting. Tradisjonell akupunktur følger et system med meridianer og punkter. Dry needling, eller intramuskulær stimulering, er en vestlig teknikk der nålen settes direkte i et spent punkt i muskelen. Noen fysioterapeuter i Norge bruker sistnevnte. Forskningen på dry needling mot myofasielle triggerpunkter viser kortvarig smertelindring i flere studier, men også her er sikkerheten i resultatene lav.

Risikoen er lav. Med sterile engangsnåler og en utøver som vet hva hen gjør, er alvorlige hendelser sjeldne. De som finnes, er stort sett punktert lunge ved nåling i brystregionen, og infeksjoner.

Praktisk konklusjon. Vil du prøve akupunktur mot langvarige muskelplager, er det ikke urimelig – risikoen er liten, og opplevd effekt har verdi i seg selv. Men gå inn i det med riktige forventninger: dokumentasjonen er tynn, effekten over placebo er usikker, og det bør komme i tillegg til, ikke i stedet for, en utredning av hvorfor krampene kommer. I Norge er akupunktører registrert i registeret for utøvere av alternativ behandling, og behandlingen dekkes normalt ikke av det offentlige.

Enkeltstående kramper etter en hard økt eller en natt i ny stilling er ikke noe å gjøre noe med. Det er andre situasjoner du ikke skal vente ut.

Ta kontakt med lege hvis:

• krampene kommer ofte og forstyrrer søvnen over tid
• de følges av muskelsvakhet eller at muskelen blir synlig tynnere
• de startet kort tid etter at du begynte på et nytt legemiddel
• du får smerter i leggen ved gange som gir seg når du står stille
• du har hevelse, varme og vedvarende smerte i én legg – det kan være blodpropp, og skal vurderes samme dag
• du får mørk urin etter hard trening, eller kramper i mange muskelgrupper samtidig
• du samtidig har nummenhet, prikking eller endret følelse

Har du diabetes, nyresykdom, leversykdom eller kjent stoffskifteproblem, bør nye krampeplager nevnes ved neste kontroll uansett.